Ja, jeg må si at jeg er kjempe flink til å huske på å blogge eller hva? Sånn superduper flink. Haha. Må le av meg selv.
Sannheten er at jeg fikk meg blogg på blogspot.com, som ble en side blogger, altså jeg blogget bare når jeg ville, om alt mulig. Også har jeg blogg på blogg.no så holdte meg jo på blogg.no fordi at jeg fikk en bra header, og profil osv. Må jo bare si at tiden flyr, for jeg glemte helt av blondie.no. Jeg som skulle være så flink å blogge ofte, ja man ser jo hvordan det gikk.
Må bare unnskylde meg altså.
Egentlig så er jeg ikke i mod til å skrive eller sitte foran dataen, har hodepine, og er veldig lei meg. Av personlige årsaker.
Legger med et dikt jeg skrev idag. Ble ikke så langt, men det har sykt mye med hvordan jeg føler meg nå, og depresjon osv.
En tåre,
Et smil,
Et speil.
Hun strekker hånden fram.
Stryker seg selv svakt på kinnet.
Smiler, og ler.
Hun leker med seg selv.
«Jeg er den beste»
Hun prøver å smile.
En tanke kom.
Et smil forsvant.
Sorg ble stor.
Vann ble klor.
Hjertet dunker fort, skjelver.
Speilet er trøsten.
«Jeg er glad i deg»
Hun ser på seg selv og smiler.
Skrev dette, fordi at det er akkurat det jeg føler nå, at jeg ikke er god nok, men jeg har funnet ut at det hjelper å se seg selv i speilet å si det til seg selv. Og jeg vet at det høres patetisk ut, men det er faktisk sant. Spesielt om du har blitt dumpet av kjæresten, og er kjempe lei deg. Glem han og tenk, du var god nok. Du var den beste, er den beste. Og om han ikke likte deg for den du var, hadde han dårlig smak.
Eller om du har mistet noen som står deg nær, kan det hjelpe å få vite at man er god nok. Eller si det til seg selv. «Dette skal jeg klare, jeg er den beste.» Dette virker sikkert helt dumt, men det er sant.
Forresten, jeg har forandret meg litt siden sist jeg blogget, haha.
Nei nå skal jeg sette meg ned i sofaen sammen med mamma å gå igjennom ting og tang, spise is og bare kose meg. Og garantert mange tårer.
Snakkes!
Skriv et svar
